Kjæreste blideste og gladeste Truls, Takk for at du alltid har møtt meg med de godeste smil. Alltid en glede å være i ditt selskap. Du har vært en berikelse i mitt liv. En stjerne skinte ekstra vakkert på nattehimmelen etter det siste farvel.
Leve minnene!
Min far var en stillferdig mann. Han var ikke en som fremhevet seg selv, og han brukte ikke store ord. Om noe var i veien, kunne han si: Jeg blir så forarget! Det ble med det.
Far var mild. Han hadde tunge og vanskelige opplevelser som barn og ungdom, men ble ikke bitter eller negativ. Han var en som elsket. Ikke en som hatet. Han snakket ikke stygt om andre. Han fokuserte heller på det gode, på Nuet.
Han nøt god mat og drikke, tilhørighet og varmt samvær. Han var kjærlig, og sin kjærlighet snakket han gjerne om. Han erklærte sin kjærlighet til mor, på nytt og på nytt. Og sin kjærlighet til oss, barn og barnebarn. Han var takknemlig. Jeg er så heldig, sa han. Jeg er velsignet.
Det kunne storme rundt oss, men han var det stille i stormens øye. Et godt fang å sitte på. En sterk og myk hånd å holde i. En nær og varm støtte.
Far var Ro, som et dypt, stille tjern. Slik er minnet om ham. Slik bor han i hjertet mitt.
Takk, kjære far.
Du var en av de.første vi ble kjent med i Frokosrklubben og ditt smil og vennlighet gjorde at vi følte oss velkommen. Takk.!
Dette er ordene jeg håpet å kunne si til deg ved din kiste. Men siden jeg som du vet blir rørt og tar til tårer lett, vet jeg ikke om jeg klarer å fremføre det i kirken. Så for å holde det verdig, velger jeg å skrive det her på din minneside.
Kjære far!
Jeg står her og holder to varme, nære, gode, myke hender.
Eleonor og August sine.
Varme hender, slik dine var.
Nære hender, slik dine var.
Gode hender, slik dine var.
Myke hender, slik dine var.
Jeg kjenner dine fremdeles.
Og jeg vet at de hendene jeg nå holder, også har kjent dine hender.
Varmen. Nærheten. Godheten. Mykheten.
Farfar.
Deg.
Du.
Du.
er ikke her lenger,
altså, ditt legeme er her
I kisten.
ikke deg, som person, Far.
Men VI er her.
Med VÅRE minner:
Varme minner. Nære minner. Gode minner. Myke minner.
Kjærlige minner.
Om deg.
Du.
Som min kjære Eleonor skrev brev til.
Hun ville så gjerne ha en farfar (og farmor),
hun ønsket det så sårt.
Ønsket deg i livet sitt
Og du så det som det mest naturlige,
at sånn måtte det bli!
Du og mor.
Deg.
Dere.
Du.
Du.
Som August, da han var brudesvenn i vårt bryllup
Så det som sin oppgave
Å sørge for at du, farfar,
fikk nok jordbær
August fikset den
Så det gjorde du.
August,
Som når livet gikk imot
og mamma og pappa ikke var bra nok,
Var det «farfar-mer» som gjaldt.
Altså,
Du.
Du
Med ditt varme smil
Kom du oss alltid i møte
Ditt gode humør
Din interesse for oss, og våre gjøremål
Brydde deg, det gjorde
Du
JEG
Jeg står her i takknemlighet
med mine barn, far.
Malin er også her og takker
alle dager, var du selvfølgelig her, far
men ikke nå lenger, som person
Nå har vi minner. VÅRE minner. Om deg.
VI tar nå minnene med oss:
De varme
De nære
De gode
De myke
Kjærligheten - til den DU var -
Deg.
Du.
For oss.
Takk, far!
Takk!
Kjære Siren. Vi løfter vårt hode i glede med minner om Truls og hans tid. Om tiden blant oss er over, forblir Truls i minnet som en del av vårt liv. Hilsen Kari og Erik i Oslo.
Erik skulle vært med dere idag, men er der i tankene
En fantastisk person er gått bort. Så omtenksom, inkluderende og interessert. Tenker på dere i denne vanskelige tiden.
Min siste hilsen
Kjære Siren med familie. Varme tanker til dere alle. Klem fra Anne og Grete
Som juvelar på innsida, ber vi dei vi har mista. Vi ber dei under huda. usynlege for andre er dei med i alt vi lever. Vi som har fått elskavei kor det glitrar ein stad der inne i det djupaste i oss. Stille, stille ber vi vår rikdom og sorg. (Bente Bratlund)
Takk for det gode vennskapet i mange gode år.