Informasjon

Alvhild Katrine Horne

  • 02.10.1919 - 20.09.2022

Til minne om Alvhild

Alvhild var glad i lese dikt, og å uttrykke seg i dikt.. Her er noen hun selv har laget de senere år, og dikt hun var glad i. Fremtid Tenker på livet i fortid nå. Minnes. Tenker tilbake. Husker. Ser ikke så mye fremover. No når eg er 94 år tar eg dag for dag. Kan ikkje tenke så langt frem. Dagen i dag er viktigst. Akkurat nå er det fint. Ungdom i krig Eg syntes synd på de tyske soldatene. På de norske soldatene. Alle soldater. De var unge. Det var ikke dette de skulle gjøre Bruke ungdomsåra til. De kunne bli drept. De hadde mødre, fedre, søsken. Kanskje til og med kjæreste. Skal ikkje bare dømme soldatene. Folk kritiserte meg. Eg var ærleg eg. Sa det eg meinte. Eg syntes oppriktig synd i soldater. Fritt land Å leve i et fritt land handler om livet. Om det vi har opplevd. Det var så skjønt å leve etter krigen. Vi var så glade for fred. Krig er det verste. Å bo i et fritt land det beste. Alle som har opplevd krig, setter ekstra stor pris på frihet. Det beste med Norge er å heise flagget, uten å spørre om lov. Hennes favorittdikt var nok Vesle Daniel av Jacob Sande, som hun deklamerte, uten manus, helt til en alder av 100 år:. Vesle Daniel skal ut i verda og gjer kista klar i denne stund. Over store hav mot sør går ferda med "San Salvador" av Haugesund. Der kjem far hans, gamle Dave Myra, med ein låspung, messinggul og blank, og slær fast at her ligg månadshyra like trygt og stødt som i ein bank. Men på kne ved leddiken ligg mor hans og legg plagg for plagg i kista ned, medan Knute-Sivert, yngste bror hans, står og tryglar om å få bli med. Mjukt og varleg stryk ho dyffelstrøya som skal pryde Daniel i land, og eit dobbelt kvitlepar for køya legg ho ned med kjærleg moderhand. Under loket ruvar reisenista reine julekosten er det plent, og på heidersplassen øvst i kista lyser salmebok og testament. Men frå leddiken i løynd det glimtar i eit lite flekkut skilderi, der med blomstret barneskrift ein skimtar: "Di til døden trufaste Mari". Har din glade lått med gråt seg blanda? No er timen komen, Daniel! Havet kallar på deg, kom med handa, vesle Daniel, farvel, farvel!

Til minne om Alvhild

Alvhild var glad i lese dikt, og å uttrykke seg i dikt.. Her er noen hun selv har laget de senere år, og dikt hun var glad i. Fremtid Tenker på livet i fortid nå. Minnes. Tenker tilbake. Husker. Ser ikke så mye fremover. No når eg er 94 år tar eg dag for dag. Kan ikkje tenke så langt frem. Dagen i dag er viktigst. Akkurat nå er det fint. Ungdom i krig Eg syntes synd på de tyske soldatene. På de norske soldatene. Alle soldater. De var unge. Det var ikke dette de skulle gjøre Bruke ungdomsåra til. De kunne bli drept. De hadde mødre, fedre, søsken. Kanskje til og med kjæreste. Skal ikkje bare dømme soldatene. Folk kritiserte meg. Eg var ærleg eg. Sa det eg meinte. Eg syntes oppriktig synd i soldater. Fritt land Å leve i et fritt land handler om livet. Om det vi har opplevd. Det var så skjønt å leve etter krigen. Vi var så glade for fred. Krig er det verste. Å bo i et fritt land det beste. Alle som har opplevd krig, setter ekstra stor pris på frihet. Det beste med Norge er å heise flagget, uten å spørre om lov. Hennes favorittdikt var nok Vesle Daniel av Jacob Sande, som hun deklamerte, uten manus, helt til en alder av 100 år:. Vesle Daniel skal ut i verda og gjer kista klar i denne stund. Over store hav mot sør går ferda med "San Salvador" av Haugesund. Der kjem far hans, gamle Dave Myra, med ein låspung, messinggul og blank, og slær fast at her ligg månadshyra like trygt og stødt som i ein bank. Men på kne ved leddiken ligg mor hans og legg plagg for plagg i kista ned, medan Knute-Sivert, yngste bror hans, står og tryglar om å få bli med. Mjukt og varleg stryk ho dyffelstrøya som skal pryde Daniel i land, og eit dobbelt kvitlepar for køya legg ho ned med kjærleg moderhand. Under loket ruvar reisenista reine julekosten er det plent, og på heidersplassen øvst i kista lyser salmebok og testament. Men frå leddiken i løynd det glimtar i eit lite flekkut skilderi, der med blomstret barneskrift ein skimtar: "Di til døden trufaste Mari". Har din glade lått med gråt seg blanda? No er timen komen, Daniel! Havet kallar på deg, kom med handa, vesle Daniel, farvel, farvel!
Bestill blomster Blomster