Siri Sjursen

Vi husker Siri godt som Akela, den varme og litt strenge lederen for speiderens Ulvunger. Senere i livet møtte Are ofte Siri i hjemmet til familien Hansen. Som kamerat av Truls og Knut var det alltid obligatorisk med en god samtale med familiens kraftsentrum, Siri. Siri skilte seg ut fra de andre mødrene i Mathopen. Hun var alltid rolig og behersket, men samtalene strakte seg litt lenger enn i de fleste hjem. Hun elsket å snakke om temaer som litteratur og samfunnsliv, og Are husker at hun gjerne utfordret han til å komme med sine tanker og refleksjoner. Hun utstrålte respekt og viste alltid oppriktig interesse for barnas venner. Vi minnes Siri gjennom et bidrag til Amnesty International. Fred over Siris minne. Frode og Are

Mitt første møte med Siri var i 1979. Eg var ung bibliotekarstudent på praksisbesøk på Loddefjord filial, der Siri var barnebibliotekar. Hennar entusiasme var medverkande til at eg seinare kom til å arbeida mykje med nettopp barne- og ungdomsbibliotek. Seinare var eg så heldig å få Siri som kollega ved Hordaland fylkesbibliotek, der me på 80- og 90-talet samarbeidde om utvikling av barne- og skulebibliotek i fylket. På mange turar med bokbåten Epos delte me både eit fagleg og sosialt fellesskap som gav oss minnerike opplevingar! Siri var ein stor ressurs, både fagleg og menneskeleg - i rollen som kollega, venn og også som tillitsvald. Ho var kunnskapsrik, klok, varm - og hadde det aller finaste smilet! Fred over Siri sitt minne!