Knut Johannessen

En siste hilsen. Hvil i fred.

Takk for gode minner, gode morfar og oldefar

Takk for alle gode minner morfar og oldefar

Takk for gode minner kjære farfar/oldefar️ Hvil i fred️

Knut ble født den 4.mars 1925 hjemme på Damsgård i Laksevåg. Han var den yngste i en søskenflokk på sju. Brødrene : Einar (1906), Malvin(1909),Odd Andreas(1912),Ingolf(1914), Jakob(1918), og søster Marie Kjellaug(1921) Foreldrene Anna , f. Fosse kom i fra Meland. Far Ole Martin Johannessen var født på Sletthaug gård på Haukås i Åsane. Faren Ole Martin var skipsbygger og arbeidet på BMv Laksevåg. Moren Anna var hjemmeværende husmor. Med tiden bygget Knuts far sitt eget hus som sto ferdig i 1930 i Stadionsvei på Laksevåg. Her vokste Knut opp og ble godt ivaretatt av foreldre og de eldre søskene. Faren kalte ham bare for «Vetle», aldri Knut. De to gikk ofte turer sammen om søndagene til Lyngbø, Kronegården og Liavatnet. Mor passet på at Knut alltid hadde orden på lekser og skolearbeidet, og sørget for at han fikk gå på realskole og gymnas. Det vart et godt forhold i familien og det var mye liv og moro blant søskene. De var alle aktive i idrettslag, turnforening og sangkor. Knut gikk ofte med kaffespann og mat til faren når han jobbet overtid på BMV. Der fikk han se på allt som foregikk i smien, i verkstedet og han fikk være med under sjøsetting av båter. Hjemme likte han å stelle med kaninene til broren Jakob og han jobbet i hagen. Med en kasse festet til løpehjulet fraktet han jord og lagde åker. Der plantet han tobakksplanter slik at faren skulle få karva blad til «snadden». Han hadde og faste oppgaver med vedhogst,golvvask og kosting. Han var flink å hjelpe sin mor som hadde dårlig helse. Somrene var fine for Knut og barna i nabolaget. De lekte på Jansonmarkene,bygde hytter og demninger, klatret i trærne og badet i Kirkebukten. Om vinteren var det ski og aking med kjelker. Etter hvert begynte Knut på Bergen Katedralskole. I den tiden måtte det betales skolepenger, og Knut fikk 5kr.uken av broren Malvin. Mørke skyer samlet seg da krigen brøt ut i 1940. Laksevåg ble en krigssone med strategiske mål og mange luftangrep. Hverdagene forandret seg. Og den 11.september 1944 skjedde ulykken som skulle ramme familien så hardt. Den dagen ble Knuts far og 16 andre arbeidere drept da flytedokken ble sprengt i filler i en sabotasjeaksjon ledet av engelskmennene. Det var krig. Dette satte sitt preg på Knut. Sorgen var stor og fulgte ham livet ut. Etter tre år på gymnaset arbeidet Knut som praktikant på BMV. Han hadde et mål om å bli skipsingeniør.P.g.a. krigen var det lange brudd i skoletiden. Det ble skolestreik og mange lærere ble sendt til leire i Kirkenes.Knut tok da arbeid på gården til Andreas Wergeland i Fyllingsdalen sammen med broren Jakob som senere giftet seg med datter på gården. Da krigen var slutt var det lange opptakslister ved høyskolene og de som hadde tjenestegjort ute hadde første prioritet. Det lyktes ikke for Knut å komme inn på NTH i Trondhjem. Han måtte endre planene og fikk plass på kjemilinjen ved Beregn Tekniske Fagskole. Etter dette jobbet han 4 år ved Tekstilforskningsinstituttet, og deretter hos Rieber &Sønn på Toro næringsmiddel der han var kontrollsjef for laboratoriet og var leder for kvalitetssikring.Her ble han i 38 år og gikk av med pensjon i 1992. Knut fant sin kjære Else på Laksevåg og de to giftet seg 28.juni 1952 . Det første barnet mistet de i fødsel. Det var en jente som skulle hete Kari. Men i 1954 kom Anne til verden, og i 1957 Knut Atle. Det var sterke bånd i familien og barna fikk vokse opp i et trygt og godt hjem. Med tiden bygget Knut og Else en hytte ved sjøen på Eidsnes i Osterfjorden. Dette ble paradiset for barna . Her ble alle feriene tilbrakt og hit kom ofte familie og venner på besøk. Det var gode og mange solskinnsdager og mye glede. Knut og Else fikk 4 barnebarn : Kjetil, Thomas, Jannicke og Beate og de fikk 3 oldebarn.Alva, Vetle, Anniken og Emilie. Knut levde for familien. Det ble alltid liv i leiren når han kom sammen med barn , barnebarn oldebarn, svigerbarn og gode venner. Han var en humørspreder. Han var slagferdig. Han var skøyeren. Men han var og tryggheten, omsorgspersonen og oppmuntreren og den milde gode faren. Hans kjærlighet til Else var stor. De to var ett. Til oss barna sa han alltid:»Pass godt på Mammen» Vi var heldige som fikk beholde deg så lenge. Vi lyser fred over minnet ditt og takker for allt du var. Størst av allt er kjærligheten.