Kjære mamma!
Det føles så ufattelig og uforståelig at du er borte. Du var syk, ja. Men vi hadde ingen grunn til å tro at dette skulle være slutten, før det plutselig ble det. Vi fikk knappe to dager på å ta farvel. Og det var på grunn av pustevansker nesten umulig for deg på snakke, selv om du var frisk og klar i hodet helt til siste sekund. Jeg håper du likte alle sangene jeg sang for deg. De samme som du sang for meg på sengekanten da jeg var liten, og de samme som jeg har sunget for mine tre da de var små.
Takk, kjære mamma, for alle gleder og sorger som vi delte i årenes løp.
Takk for at du bekymret deg så mye for meg. Jeg vet du gjorde det av kjærlighet.
Jeg skjønner ikke at jeg aldri skal få høre stemmen din igjen, Men er glad jeg fortsatt kan ringe det samme nummeret, og jeg lover å fortsatt bruke det ofte.
Nå er det far sin stemme som møter meg i andre enden hver gang jeg ringer. Det kjennes ufattelig godt at han er der, men likevel helt forferdelig at ikke du er der også.
Takk for alt du lærte meg om ærlighet og rettferdighet. Jeg prøver å etterleve dine verdier, men blir sikkert aldri like flink.
I morgen skal du bisettes, kjære mor. Jeg vet ikke om jeg klarer å si noe til deg i kirken. Hvis ikke har jeg uansett sagt det her. Du var min mamma, og du kommer alltid til å være min mamma, selv om du nå er borte.
Det er, midt oppi alt det vonde, godt å vite at du gikk ut av tiden uten smerter og med fred i sinnet, og med pappa trygt ved din side. Det var ulidelig vondt å være der sammen med deg, men likevel godt å vite at du ikke led..
I morgen skal du bisettes, og jeg håper gode ord, sang og vakker musikk vil følge deg inn i evigheten. Hvil i fred nå, kjære mamma, det har du ærlig fortjent. Men jeg håper inderlig at du fortsatt passer på meg og mine og tar oss med i dine bønner, slik du alltid har gjort det før.
Din datter, Vibeke
Vis mer
Vis mindre