Mons Straume

Kjære pappa, kjære Mons, Dette var jo ventet, men kommer allikevel som et sjokk på oss alle at du ikke skal være her mer. Jeg skal prøve å tegne et bilde som vi alle husker deg. Du ble født i april 1932 som eldste sønn på en gård ytterst på Radøy og ble tidlig vant til å jobbe og bidra. Du hadde et lyst hode og fikk ros av lærerne og reiste hjemmefra til storbyen Bergen. Onkel Svein som ikke kunne være her i dag, mente du reiste hjemmefra som femtenåring, da reiste du på sildefiske til Island. Femten år sildefiske. Når du hadde lagt deg opp litt penger, gikk du på maskinistskole, hadde hybel hos en enke i Solheimsviken. Seinere tok du hyre som maskinist hos Utkilen og reiste ute en kort stund, før du gikk i land og fikk jobb på BMV i Solheimsviken. Så en kveld i 1956 gikk du på Gimle for å danse, dette var en historie vi hørte ofte, historien om hvordan du traff vår mor. Når vi sa Gimle, sa du SVETTISEN! Det var det de kalte det, og der spilte Titlestad den kvelden, TITLESTAD MED RYTME, sa pappa,. Mons så en gruppe med jenter og med hans egne ord: eg gjekk bort til den finaste og spurte om hon ville danse og hon sa ja med en gang. Seinere når det var damenes kom hon og bød opp ham. Så fikk du følge henne hjem og et sted i trappen kom hendene deres ani hverandre og de leiet hjem til Henrik Wergelandsgate. Dette var starten på et langt og lykkelig samliv, du flyttet inn i hennes barndomshjem og Astrid og jeg kan ikke huske at dere har kranglet en eneste gang. Det var trygt og godt. I dag når vi står her, så mangler det to dager på at dere hadde vært gift i sekstito år. Du gikk trofast på arbeid på Munck, avanserte til formann og fikk være med på mange prosjekter og det var mye reising. Du var kreativ og litt av en oppfinner kan man si, tenkte ut løsninger på problemer du møtte i jobbsammenheng, tegnet og regnet, funderte og satte mange av dem ut i livet. Dette var det gøyeste du visste. Onkel Olav fikk for eksempel en innretning på traktoren som bare ble kalt Monsekassen. Vi husker alle julene og den gangen julenissen sto og vinket ute i gaten, da trodde vi i hvert fall på julenissen. Vi husker somrene på hytten, gode naboer og bing bang blekkboks. Blåbærplukking på Håøy og båtturer. Du var en sjøens mann. Det har kommet inn historier fra kusinene våre som mente du måtte være verdens sterkeste onkel som bar en jente i hver arm rundt hytten. Arbeidskolleger forteller om jobbreiser med en mann som jobbet hardt og konsentrert uken gjennom. Når helgen kom reiste dere gjerne vekk, du hadde tatt rede på hva som skjedde og var verdt å se og være med på. Mange forteller om en stor historieforteller, du likte en god historie og lo av full hals. Da vi ryddet ut av det siste hjemmet dere hadde, fant jeg en vitsebok du hadde skrevet der vitsene var i stikkordsform og nummerert, flere hundre, så var det den om kusken og så ikke noe mer, men pappa hadde fått stikkordet sitt og kunne då fortelle vitsen. Mons var kjempesnill og omsorgsfull og veldig lett å be, du sa aldri nei når noen bad om en hjelpende hånd, kunne du hjelpe så gjorde du det. Du var bestefar for Trude, Janne og Stian og de forteller om når de tok båten fra Knarvik til byen og der på kaien sto mormor og morfar og ventet stolt. Så gikk de på kafé. Du fulgte med dem gjennom livet og fortalte stolt om fremskritt og nye opplevelser de gjorde. For tre år siden ble du oldefar til lille Alva og ringte og fortalte at dere var blitt oldikker. Da var du stolt. Seinere i livet ble din store hobby bygging av båter. Du lagde maler, kuttet og limte, gjorde feil og begynte på nytt, helt til du var fornøyd. Mange hundre timer på verkstedet ditt med russiske sanger, trekkspillmusikk og Roland Cedermark og Johannes Kleppevik på cd-spilleren. Du lagde perfekte kopier av robåter, oselvere, det ble mange hundre til slutt, alle bygget med samme nøyaktighet og alle delt ut med skjønnsom hånd til de du mente fortjente det. Den siste gikk nå nettopp til fastlegen gjennom mange år. De står og pynter opp i mange hjem fra Oregon til Drammen og sånn har du også satt håndfaste spor etter deg, pappa, ikke bare i minnene våre. Da du ble dårlig til beins var det godt å ha en kamerat i Atle, han kom hjem til dere og disse to kunne sitte i timesvis og snakke om båter og båtmotorer. De siste ti årene var vanskelige med fysiske plager, først hjertet og nå for et år siden fikk du kreft. Det har gått opp og ned men de siste månedene har du blitt svakere og da du ble innlagt på sykehus sist desember ga du klart uttrykk for at du ikke ville hjem igjen. Din drøm var da å komme på Ladegården sykehjem sammen med Mary. Sånn gikk det også og dere fikk de to siste månedene sammen, på samme rom, til du sovnet stille inn, hånd i hånd med Mary. Ringen var sluttet, fra den kvelden på Gimle. Vi er takknemlige for dette, du så veldig fredfull ut. Kjære pappa, kjære Mons, Du ble 87 år og 340 dager, altså nesten 88 år. Da gikk du ut av tiden. Jeg vil ta avskjed med pappa med noen ord fra Kjell Baalsrud: Vi bøyer vårt hode i sorg Ditt blikk og din stemme er borte Vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen Vi skal ikke se deg igjen. Vi bøyer vårt hode ærbødig For alt hva du var, alt du gjorde Og det som ga mening til livet For den som fikk være nær deg. Vi løfter vårt hode i glede Ved minnet om deg og din tid Om din tid iblant oss er over Så er du en del av vårt liv Jeg lyser fred over Mons Straume sitt minne.

To his wife, children and grandchildren I would like to offer my sincere condolences and wish them strengh in this difficult time.

Min gode reisekamerat har lagt inn årene for godt. Jeg sitter og er på den lille trebåten han laget til meg og minnene fra våre reiser sammen strømmer på. Som servicesjef hos Munck Autech var Mons den jeg alltid kunne stole på.. Om ham kom hjem fra et serviceoppdrag på onsdag, var det aldri nei i hans munn om jeg ba ham om å reise på et nytt oppdrag torsdag. Jeg husker best den fantastiske tiden vi tilbrakte sammen I Irland undere montasjen av kranene på Wang. Vi slet med store problemer hele uken, men i helgen var vi fri. Da var det rundreiser til små landsbypuber, hvor vi koste oss med god drikke og god musikk.. Mine tanker går til Mary og restene av familien. Mons blir ikke glemt, selv om vi under de rådene forhold ikke får mulighet til å følge ham til graven. Hvil i fred Mons, det har du fortjent!

Kjære onkel Mons, Da jeg var liten trodde jeg du var verdens sterkeste onkel. Du bar Siri på den ene armen og meg på den andre armen og meg på den andre rundt i hagen på hytten. Når jeg tenker på deg så ser jeg for meg det gode smilet ditt, latteren som aldri var langt unna og de gode historiene. Takk for gode minner! Hvil i fred.

Kjære Morfar, Som liten husker jeg du og mormor kom ut på hytten i helgene og det har høydepunktet i uken! Hver fredag/lørdag løp vi bort for å se om dere hadde kommet og det var stor stas å få være med på alt i fra slå gresset og du lærte oss blant annet å lage seljefløyte, En historie du likte å fortelle ofte var når jeg var liten og kom bort til deg på hytten og tok tak i lillefingeren for å dra deg med bort å leke med meg i sandkassen; og det var du pikande nødt til sa du og lo.. Årene gikk og du sluttet å komme ut på hytten, men det var alltid like stor stas å komme inn til byn å være hos dere, den store lidenskapen din var å lage båter og stolt viste du bilder av båter som var gitt i presanger og i premier. Historier hadde du mange av fra rundt omkring i verden om kraner og da dere nesten ble arrestert for å ha sprettet en champagne og fra krigen. Jeg kommer til å savne deg og historiene dine morfar. Svalbard jento mi som du kalte meg en av de siste gangene jeg så deg. For alltid morfars jente, Hvil i fred morfar, jeg savner deg!