Ingunn Lien

Alltid savnet

Vi traff hverandre på Katten, den gang et reformgymnas, hvor vi hadde flere fag sammen, men vi gikk ikke i samme klasse. Vi ble fort venninner og delte både gleder og sorger. Siden dette var et "litt anderledes gymnas", var det lagt inn studietimer, disse tilbrakte vi på den gang Terminus kafe over en kopp te, te-posen måtte deles, da vi ikke hadde råd til mer :) Vi løste mange problem over disse koppene. Når skolen dro på tur til Katteli (Mjøfjell), gikk vi på turer sammen og vi manglet ikke diskujsonstema. Gjennom Ingunn ble jeg også kjent med Werner og vi ble gode venner, med mange opplevelser. Så da jeg flyttet tilbake til Bergen, som skilt med to barn ble Ingunn og Werner en del av mitt viktige nettverk. De siste årene har vennskapet endret seg fra kafe-besøk og turer til å besøke Ingunn på Olaviken. Også der på rommet hadde vi gode samtaler over en kopp kaffe og med Napoleonskake, som Ingunn likte så godt. Takk for gode minner og stunder.

Mange gode minner fra Tjønndalen og Djupevågen. De glemmer vi aldri.

Gode minner og fine stunder du gav. Ditt lune smil og smittende latter, vil bli savnet ❤️ Blås avgårde med vinden Vibecke