Bjørn Pedersen

Kjære snille, gode Far Du var født under krigen Far. I 1942. Det var tøffe kår. Familien hadde virkelig ikke mye penger og din mor laget gensere av resirkulert strikkegarn og bukser av gardiner. Du lærte derfor tidlig betydningen av nøysomhet, og å forvalte ressursene som var tilgjengelig på en god måte. Din interesse for sjøfart viste seg tidlig, og du reiste til sjøs som 15 åring og jobbet som førstereisgutt med gulvvask som hovedoppgave. Det var målrettet jobbing, og du hadde ikke en eneste fridag på over ett år. Du jobbet fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. Deler av pengene du tjente sendte du hjem til din mor for å spe på en slunken familiekasse.   Du seilte på et laste- og turist-skip som seilte fra San Fransisco ned gjennom panama-kanalen og rundt hele Sør Amerika og opp igjen til San Fransisco. Når du hadde fri gikk du ikke på bar i havnene som mange av dine kollegaer gjorde. Du gikk heller opp i byen og utforsket kultur, steder og språk. Slik oppstod din fasinasjon for spansk og den latinske kulturen som du beholdt gjennom hele livet. Senere fortsatte du sjømannslivet som telegrafist etter å ha fullført telegrafistutdanning i Bergen. Du jobbet også som telegrafist i marinen etter fullført rekruttskole. Sjøen og havet var veldig viktig for deg, og dermed også interessen for å reise, geografi, historie og mennesker med andre kulturer og språk. Allerede som 12 åring hjalp du din bestemor med å skrive brev på engelsk til hennes bror som emigrerte til USA rundt århundreskiftet. Kontakten til familien i USA er fremdeles veldig god takket være deg. I 1965 gikk du i land i England og startet på London School of Foreign trade, et studium med hard jobbing men som du fullførte med glans som en av de beste elevene på kullet.   Denne utdannelsen gav deg jobben i Rieber konsernets gulvindustri som på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet drev utstrakt eksport. Senere gikk yrkeskarrieren din videre i konsernets administrasjon hvor du i mange år arbeidet som kredittsjef. I Rieber hadde du et stort nettverk av kollegaer som har satt pris på deg. I flere år var du også reiseleder for pensjonistgruppen i Rieber, et verv du selvfølgelig elsket.   Julen 1965 traff du og mor hverandre på en juletrefest for nordmenn i London. Mor jobbet da ved det norske sjømannshotellet i byen. Dere ble fort kjærester og giftet dere i september 1966. To gutter kom til verden i 1967 og i 1970. Du og Mor rakk akkurat å markere hele 52 års bryllupsdag tre dager før du sovnet inn kjære Far.   I går gikk jeg på en av mine regelmessige fjellturer Far. Jeg hadde dine fjellsko på. Jeg hadde bedre feste enn noen gang før, på de glatte steinene og røttene der jeg går. Det slo meg at det var akkurat sånn vi opplevde deg også gjennom hele vår oppvekst. Vi kunne ta sats, gi fart, og gjøre noen sprell, fordi vi alltid hadde et solid feste der vi kom fra. Du var stødigheten selv, og var der alltid for oss sammen med Mor. Et fantastisk sikkerhetsnett hadde vi. Ikke alle rundt oss var like heldige som oss.   Du har bokstavelig talt lagt stein på stein gjennom hele livet Far. Da huset i Øvre Fyllingsvei ble bygget var det Rieber Bygg som satte opp selve huset. Men hver eneste stein på den tomten er nøye plassert rundt på tomten av deg. Du brukte mange år av ditt liv på å flytte dem dit du ville ha dem, slik at utearealet ble slik du og mor ønsket. Husker spesielt en stor stein du ønsket flyttet. Den var minst en meter i bredden og et sted mellom en halv og en meter høy. Den flyttet du minst 10 meter ved hjelp av egyptiske metoder.   Du flyttet den med rullestokker, vektstang og din egen kraft, litt gravitasjonskraft siden det var litt nedoverbakke, og den kraften du av og til fikk låne fra sønnene dine, som på den tiden ikke hadde mye til overs for steinhardt arbeid i hagen. Men vi lærte likevel. Vi lærte gjennom ditt eksempel. Vi lærte av din målrettethet og at du aldri gav opp når du hadde satt deg et mål. Det var viktig lærdom.   I 29 har du vært Farfar. En rolle du fylte med glans. Du har fått til sammen fem barnebarn som du elsket meget høyt. Du satte alltid pris på kontakt med dem og var alltid veldig interessert i hva de drev med. Nå på slutten var det også din største sorg å ikke kunne få følge dem videre i livet.   Du har alltid hatt et tett og godt forhold til dine søsken. De beskriver deg som en solid, varm og omsorgsfull bror i oppveksten som alltid hadde kloke innspill. Den omsorgen du og dere viste for deres mor, var et eksempel til etterfølgelse for oss som kommer etter. Jeg er sikker på at det la mange år til hennes liv.   De siste tre-fire årene var vi to krigere Far. Vi sloss side om side. Vi sloss en ensom kamp mot det mange vil mene er en uovervinnelig overmakt. Med våre nærmeste som med-lidende, hjelpeløse vitner. Vi sloss side om side i en kamp som minner mest om Davids kamp mot Goliat. Vi sloss med både sverd og slynger. Og som David, så vant også vi flere seire. Også noen som forbløffet både oss selv og våre leger. Som jeg har vært inne på tidligere lærte du oss, gjennom ditt virke, at man kan oppnå forbløffende resultater om man bare ikke gir opp underveis. Det lå ikke i din ånd, og heller ikke i min, å passivt overlate våre skjebner helt og fullstendig til andre. Du har lært oss at en sterk egen-innsats kan gi fantastiske resultater.   Du skal vite Far, at selv om du nå har falt, så fortsetter jeg den kampen for oss begge. Den fortsetter med økt styrke av kraften fra ditt minne. Hvil i fred kjære Far. Vi vil aldri glemme deg, den flotte mannen du var, og hvor uendelig mye du betydde for oss alle som stod deg nær. Randi (ektefelle), Eivind og Torstein (Sønner), barnebarn, søsken, svigerinne, nieser og nevøer

Til min kjære bror Bjørn. Du var min helt, mitt forbilde og støtte. Kunnskapsrik som få, både på fakta og språk. Jeg husker at de unge i familien flokket seg rundt deg den natten vi gikk hjem fra Eivind og Tone sitt bryllup i Paris. Du hadde så mye interessant og lærerikt å fortelle om Paris sin historie og bygninger vi passerte. Når du kom på besøk i Sveits var jeg stolt av dine språkkunskaper, både de tyske og spanske. Jeg husker sammenkomster gjennom årene - oss fire søsken sammen - med mye latter, mandolin/gitar spilling - sang og historiefortelling. Flink å danse var du også. Jeg var alltid stolt av å være din søster Bjørn og jeg håper nå at du hviler ved mor og fars side og har det bra. Jeg vil aldri glemme deg og håper vi sees igjen. Din lillesøster Elin