Nina Merethe Bless

Hvert år siden jeg var liten har det vært min jobb å gå med juleblomster til naboene og hvert år gleder jeg meg til å dra til huset i skogen. I fjor da jeg skulle levere gave, ble jeg møtt på tunet av Nina som holdt på med noe julelys. Hun stoppet opp, smilte og sa "kan du holde disse mens jeg henter deres gave?" Så da sto jeg der som et lysende juletre i mørket og ventet til hun kom tilbake. Denne historien er kort, men det er en fin metafor for hvordan Nina var. En som lyste opp dagen til alle mennesker hun møtte selv på de mørkeste dagene. Hun kommer til å bli dypt savnet️❤️

Kjære Nina. Det er vanskelig å forstå at vi ikke skal treffes igjen. Du har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Ikke bare fordi du ga meg to av livets store gleder i Bianca og Tundra, men også fordi du alltid møtte oss med varme, åpenhet og et trygt nærvær. Bernerkaffekoppen stod klar, samtalene var ekte, og julekortene dine alltid håndskrevne var noe helt for seg selv. Tusen takk for alt du har vært for oss. Vi kommer til å savne deg. Varme tanker og klemmer til Ottar, Marte, Even og Tobias fra oss alle.

Tusen takk for ditt engasjement og din omsorg ️❤️savnet er stort️❤️

NINA Det hadde vært Øvsttun skole . Det skulle bli Øvsttunsenteret. Vi var 6 jenter og kollegaer som trivdes sammen og ble enig om å starte klubb. Skravlekoneklubben foreslo Nina. Vedtatt! Og skravling er det blitt. Med jevne og ujevne mellomrom gjennom 33 år. Alltid like viktig, og alltid med en lovnad om at det ikke skulle bli så lenge til neste gang! Og så kom den ufattelige beskjeden om at «Nina døde i morges». Energibomben Nina! Nina som på intervju til ny jobb ble spurt av en av sjefene om hva hun skulle gjøre om ungdommene mobbet henne for dialekten sin. Hun svarte klart og konsist; «Næ, då bare brett æ opp arman.» Nina var en fargerik person. Vi var to som fikk reise på en stor konferanse i Oslo om overgrep. Den dyktige foreleseren høstet stor applaus etter innlegget sitt. Nina viste sin begeistring ved å gå opp på stolen, danset, klappet i hendene, to fingre i munnen og plystret så alle i den store salen hørte henne, og så hennes engasjement. Etter sommerferien, før det første året med ungdommer, ba Nina om et lite møte med de to lederne. Hun måtte bare si at hun var en smule gravid. Nina sa det hun ville si. Hun var spesiell for venner og kollegaer. Og oppsto det utfordringer, var hun den som støttet oss og passer på at vi sto sammen som et team, som kollegaer, som venner. Det var lett å bli glad i Nina. Hun brydde seg. Flere ganger brukte hun nattevakten sin til å bake rundstykker. Så når ungdommene våknet og dagvakten kom på jobb, fikk de en bedre start på dagen. Nå er vi fem damer igjen. Vi ser på det tomme setet. Vi møttes, og mintes vår gode Nina. Ottar, Marte, Even, Tobias. Vi tenker på dere Skravlekoneklubben. Bente, Eli, Kari, Liv, Torunn

Vila i frid Nina. Mina tankar är med dig och din familj. Ofattbart så fort allt kan förändras.

Du er dypt savnet kjære Nina ️takk for gode minner️

Tilfeldighetene ville det sånn at jeg skulle være pasient ved siden av deg din siste uke i livet. Du var en flott samtalepartner og klok dame mellom smerteriene dine som kom luskende og plaget ddeg.vi pratet om alt mulig, dro bort skilleveggen mellom sengene for å kunne se og høre hverandre bedre. I visittiden gikk du ut til dine firbente venner og andre pårørende. Takk for at jeg fikk et lite glimt av livet ditt i den uken vi fikk sammen. Hvil i fred.